Dokumentasjon
To typer
I bachelorprosjekt skiller vi mellom to hovedtyper dokumentasjon. Den første typen
dokumentasjon er den ferdige Sluttrapport. Det vil si den samlingen av dokumenter og produkt som er
laget under prosjektet, og som leveres inn til slutt og som er grunnlaget for
evaluering.
Den andre typen
dokumentasjon er arbeidsdokumenter, det vil si dokumenter som lages under
prosessen, og som først og fremst skal støtte den.
Sluttrapport
Sluttrapporten eller bacheloroppgaven som dere skal levere ved vår
avdeling, er basert på prosjekter av forskjellig karakter.
Vi har oppgavetyper som spenner fra de mer mediabaserte, via
samfunnsorienterte til typisk tekniske utviklingsoppgaver.
Det er derfor verdt å merke seg at vektleggingen for de enkelte element som
dere skal ta med i rapporten kan bli forskjellig. Med dette som bakteppe presenterer vi
derfor her en beskrivelse som dere kan bruke. Se også bibliotekets sider om:
Hvordan skrive oppgave
http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_?lang=nor
Oppgaven dere leverer skal i all hovedsak anses som en vanlig akademisk oppgave.
Hva menes med akademisk tekst?
Det vil si at oppgaven i hovedtrekk skal følge det som ofte beskrives som en vanlig vitenskapelig
dokument med hensyn på faglig tilnærming, og krav til tekst og disposisjon.
Innholdet i vitenskapelige tekster består av resonnementer, argumentasjon og drøfting basert på tidligere produsert kunnskap.
Det forventes at dere drøfter deres eget arbeid opp mot teori dere har sammlet inn. Oppgaven dere skal levere skal klart vise hvordan dere har
tenkt og gått fram i arbeidet deres. Den som leser rapporten skal kunne vurdere forfatternes argumentsjonen,
vurderinger og konklusjon og ikke minst kunne etterprøve det som presenteres.
Hvordan skal oppgaven struktureres?
Det er vanlig at oppgaven dere skal levere har en struktur som vi presenterer her. Vær spesielt
oppmerksom på at rekkefølgen og vektleggingen kan variere fra
prosjekt til prosjekt. Eksempler på dette er prosjekter som har utviklet et
produkt, en gjenstand, et program, et mediaprodukt eller gjort en undersøkelse.
Hvilken struktur dere bør bruke bør dere avklare med veileder.
Sluttrapporten "skal stå på egne bein". Det betyr at
leseren skal finne alt han trenger å vite om prosjektet her.
Leseren skal ikke behøve å kjenne noe til prosjektet fra før.
Sluttrapporten vil vanligvis bestå av flere deler, litt
avhengig av type prosjekt:
- Hoveddelen skal bestå av minst 2 deler. Først en del som er en
akademisk rapport relatert til produktet. En annen del som skal være med, er en dokumentasjon knyttet til
prosjektprosessen. Her skal det beskrive hva som har skjedd i
prosjektet underveis, arbeidsdeling, hva man har lært, hva man i etterhånd
kunne tenkt seg å ha gjort annerledes, etc.
I tillegg kan det være aktuellt med:
- Teknisk dokumentasjon skal inneholde en detaljert
teknisk beskrivelse av "produktet".
- Programdokumentasjon skal inneholde en detaljert
beskrivelse av strukturer og være slik at koden er godt egnet for drift, vedlikehold og videreutvikling.
- Brukerveiledning skal leses av brukeren av
"produktet", og skal inneholde det som brukeren trenger å
vite for å klare å bruke "produktet".
- Mediaprosjekter skal ha en beskrivelse av hensikten med produktet og i hvilken sammenheng det skal anvendes.
Det er viktig
å bruke referanser i sluttrapporten.
Oppgaven bør oppfylle følgende beskrivelse:
Hoveddel
En PEN frontside (som dere lager selv)
Mal fra HIØ:
Norsk mal(doc)
(odt) og
Engelsk mal(doc)
(odt).
Husk å bruke begge maler.
Innholdsfortegnelse
Del 1
( Dette er en beskrivelse av disposisjonen av Sluttrapportens første hoveddel (som er en akademisk rapport.)
|
Innledning
- Bakgrunn og formål.
- Teoretisk referanseramme.
- Problemstilling.
- Nødvendige definisjoner.
- Hvordan resten av oppgaven er strukturert.
Teori
- Teoretisk referanseramme og kilder.
- Hvilke kjemper plasserer vi oss på skuldrene til?
Metode
- Hvilken metode er valgt?
- Hvordan er metoden knyttet til tema og problemstilling?
- Beskrivelse av forskningsdesignet.
Resultater
- Skal være basert på empiri (kvantitativt og/eller kvalitativt).
- Skal være basert på teori (kilder).
- Det som legges fram er data, funn, fakta og fenomener.
- Analysen hører hjemme her.
Drøfting og diskusjon
- Oppsummering av hovedfunn.
- Besvares problemstillingen?
- Hvordan forholder funnene seg til den teoretiske rammen?
- Drøfting av validitet og reliabilitet.
Oppsummering og konklusjon
- Hovedpoengene fra drøftingen.
Referanser
|
Del 2
Her skal arbeidsprosessen til gruppen beskrives.
Del 3
Vedlegg
Arbeidsdokumenter
Disse består av prosessdokumenter og annen type dokumenter. Dette er dokumenter som brukes under arbeidet i prosjektet. Flere av disse
dokumentene inngår vanligvis ikke som en del av Sluttrapporten. Det er likevel naturlig at denne dokumentasjonen
ligger tilgjengelig på prosjektes hjemmeside.
Prosessdokumenter
- Prosjektskisse
- Prosjektdagbok
- Arbeids- og fremdriftsplan
- Arbeidsdeling i gruppen
- Eventuell muntlige eller skriftlig rapportering, f. eks. til veileder
- Økonomi
Annen type dokumenter
- Skisser og utprøvninger
- Innsamling av data
- Liste over relevant litteratur
- Produktet, for eksempel film, programvare, noe som er laget
- Dokumentasjon av produktet
- Dokumentasjon av uttestingen av produktet
- Dokumentasjon beregnet på sluttbrukere av produktet
- Dokumentasjon som kan brukes i et videre arbeid med produktet
- etc.
Gode råd!
Hva handler oppgaven om?
Dette er kanskje det viktigste spørsmålet som må besvares tidlig i prosjektet.
Her handler det om å finne en problemstilling
som er ett spørsmål eller en påstand om verden. For å formulere en
problemstilling bruker en ofte å jobbe med noen begreper. ( Hvorfor?, Hva?, Når?, Hvem? og Hvordan?)
Her lar vi disse begrepene representeres av navnene på seks tjenere:
|
I keep six honest servant men
They taught me all I know
Their names are Why and What and When
And Who and Where and How
(Kipling i Pettersen 2008 s.31)
|
En relevant problemstilling er nødvendig i en god prosjektoppgave. Med relevans menes:
-
Faglig relevans: Ligger problemstillingen innefor rammene av det faget eller emnet man studerer?
- Personlig relevans: Er problemstillingen interessant å arbeide med for gruppa. Pirrer den gruppas nysgjerrighet?
- Sosial relevans: Har arbeidet med problemstillingen betydning for andre en dere?
(ibid s.41-42)
Til slutt tar vi med rådene som gis i Andersen og Schwenke (2001) om rapportskriving.
Grundighet:
Rapporten bør vise helheten i prosjektet og uttrykke hva dere vil gjøre, hva
dere tenkte og gjorde, hvordan dere gjorde det, og hvilke konklusjoner dere trekker (Andersen og Schwenke s.145).
Unngå overfladiskhet:
- Bruk både teori og empiri.
- Bruk flere kilder med motsatt syn.
- Grip vanskelighetene og utfordringene.
Systematikk
- Bruk noen hovedbegreper gjennom hele oppgaven.
- Vis til andre deler av oppgaven.
- Skriv innledning og delkonklusjon til hvert kapittel for å binde oppgaven sammen.
Sannhet og ærlighet
- Hele sannheten skal frem, ikke pynt på den.
- Vær nøye med kildene og vis til det dere har brukt.
- Vær saklig og unngå personkritikk
Selvstendighet og vurderende, begrunnende, reflekterende og kritisk holdning.
- Ikke tro at det dere gjør er selvfølgeligheter. Vis valgene dere gjør.
- Tenk dere at dere er selvstendige personer med egne erfaringer og meninger. Vis det og argumenter!
- Vurder og vær kritisk til ubegrunnet informasjon.
- Vurder og vær kritisk til arbeidet i gruppa.
- Vær åpen for andres standpunkt. Det er lov å skifte mening.
Referanser er viktig!
Det er mange ulike måter å refere på i akademiske oppgaver. De to vanligste stilene innefor våre fagområder er Harvard eller forfatter-år stilen og IEEE stilen. Velg en av disse stilene og vær konsekvent gjennom hele oppgaven.
Referer nøye til ting dere bruker i oppgaven. Ikke ha referanser i litteraturliste som ikke blir nevnt i teksten.
Litteratur
Andersen, E.S. & Schwencke, E., 2001. Prosjektarbeid: en veiledning for studenter, Bekkestua: NKI forlaget.
Pettersen, R.C., 2008. Oppgaveskrivingens ABC: veileder og førstehjelp for høgskolestudenter, Oslo: Universitetsforlaget.
| 
