Dokumentasjon

To typer

I hovedprosjekt skiller vi mellom to hovedtyper dokumentasjon. Det første er prosessdokumentasjonen og det andre er den ferdige bacheloroppgaven. Prosessdokumentasjonen er dokumenter som lages under prosessen, og som først og fremst skal støtte den. Bacheloroppgaven er den samlingen av dokumenter som leveres inn til bedømmelse til slutt.

Dette betraktes som prosessdokumenter og anses vanligvis ikke som en del av bacheloroppgaven. Det er alikevel naturlig å gjøre denne dokumentasjonen tilgjengelig for sensor elektronisk:

• Prosjektskisse
• Prosjektdagbok
• Forprosjektrapport
• Arbeids- og fremdriftsplan
• Eventuell muntlige eller skriftlig rapportering, f. eks. til veileder
• Økonomi

• Skisser og utprøvninger
• Empiriske data
• Kart over relevant litteratur
• Dokumentasjon av produktet
• Dokumentasjon av uttestingen av produktet
• Dokumentasjon beregnet på sluttbrukere av produktet
• etc.

Hvis disse dokumentene ligger som underlag for framstillingen i oppgaven skal de legges ved. Slike vedlegg eller appendixer kommer vanligvis etter litteraturlisten, altså ikke som en del av selve oppgaveteksten. Hvis slike vedlegg ikke referes til i oppgaveteksten skal de legges sammen med prosessdokumentene.

Bacheloroppgaven

Sluttrapporten eller bacheloroppgaven skal i all hovedsak anses som en vanlig akademisk oppgave. Med oppgave mener vi ett mindre "...intelektuelt og praktisk arbeid av vitenskapelig natur" (Stene i Pettersen 2008 s.11).

Hva menes med vitenskapelig natur?

Vitenskapelig natur vil si at oppgaven i "... hovedtrekk følger samme regler som vitenskapelige arbeider med hensyn til faglig tilnærming, utforming og oppbyggning" (Pettersen 2008 s.11).

Vitenskapelige tekster "...utvikles gjennom resonnementer, argumentasjon, kritisk tenkning og drøfting basert på tidligere produsert kunnskap, teori, og/eller systematisk innsamlede erfaringer, empiri" (ibid).

Den endelige oppgaven viser klart hvordan vi har tenkt og gått fram. "Leseren skal kunne ta stilling til og vurdere forfatterens framstilling, argumentasjon, vurderinger og konklusjoner på selvstendig grunnlag, og eventuelt kunne etterprøve det som presenteres" (ibid).

Krav til oppgaven

Vi kan antyde hvilket nivå oppgaven skal ligge på ved å ta utgangspunkt i Benjamin Blooms taksonomi som rettesnor. Taksonomien angir ulike typer læringsmål og hvilket nivå det hører hjemme på. Dette er en tilpasning av ett tilsvarende diagram laget av Roar Pettersen (2008 s.16).

Huske	Forstå	Anvende	Analysere	Vurdere	Skape
Gjengi Beskrive Definere Parafrasere	Tolke Gi eksempler Sammenlikne Sammenfatte Forklare med egne ord	Bruke Prøve ut Tilpasse	Dele opp Identifisere Se system og struktur	Bedømme Drøfte ut fra ulike kriterier Kritisere	Lage ett nytt produkt Sette sammen deler til en ny helhet

Kategoriene bygger på hverandre fra venstre mot høyre. En første års student kan befinne seg helt til venstre i tabellen. Det forventes at han eller hun kan huske, gjengi og delvis vise forståelse fagstoffet. Andre års studenter burde kunne forstå og anvende fagstoffet på konkrete problemer. Tredje års studenter skal kunne analysere og vurdere, se strukurer og gjøre systematiske evalueringer av for eksempel ett produkt. Gode prosjektrapporter innholder ofte elementer som befinner seg på det høyeste nivået. Der viser studentene at de er istand til å skape noe nytt utfra teori og egen empiri.

En god oppgave innholder følgende elementer eller byggesteiner i forskjellig rekkefølge og konstellasjoner: (ibid s.101)

• Referende og parafraserende avsnitt.
• Beskrivende, karakteriserende avsnitt.
• Fortellende, forklarende avsnitt.
• Sammenliknende avsnitt.
• Analyserende og tolkende avsnitt.
• Diskuterende avsnitt.
• Vurderende avsnitt.

Hva handler oppgaven om?

Dette er kanskje det viktigste spørsmålet som må besvares tidlig i prosjektet. Her handler det om å finne en problemstilling som er ett spørsmål eller en påstand om verden. "Engasjement, undring og kunnskap er både forutsetninger for og hovedingrediensene i en god problemutvikling. Særlig spiller faglig kunnskap og innsikt en viktig rolle: Det at vi vet noe og har rimelig gode kunnskaper om det aktuelle temaet, er en forutsetning for å utvikle gode problemstillinger. Har vi ikke slik kunnskap, må vi skaffe oss det! (ibid s.31)

Spørreordene kan knyttes til taksonomien over:

• Hva? -> Huske og Forstå
• Hvordan? -> Anvende
• Hvorfor? -> Analysere og Vurdere
• Er det sant? -> Skape

En relevant problemstilling er nødvendig i en god prosjektoppgave. Med relevans menes:

• Faglig relevans: Ligger problemstillingen innefor rammene av det faget eller emnet man studerer?
• Personlig relevans: Er problemstillingen interessant å arbeide med for gruppa. Pirrer den gruppas nysgjerrighet?
• Sosial relevans: Har arbeidet med problemstillingen betydning for andre en dere?

Hvordan skal oppgaven struktureres?

Oppgaven skal vanligvis ha følgende struktur. Rekkefølgen og vektleggingen kan variere fra prosjekt til prosjekt, men alle oppgaver skal innholde disse elementene

• Innledning
• Teori
• Metode
• Resultater
• Drøfting
• Oppsummering

Innledning

• Bakgrunn og formål.
• Teoretisk referanseramme.
• Problemstilling.
• Nødvendige definisjoner.
• Hvordan resten av oppgaven er strukturert.

Teori

• Teoretisk referanseramme og kilder.
• Hvilke kjemper plasserer vi oss på skuldrene til?

Metode

• Hvilken metode er valgt?
• Hvordan er metoden knyttet til tema og problemstilling?
• Beskrivelse av forskningsdesignet.

Resultater

• Skal være basert på empiri (kvantitativt og/eller kvalitativt).
• Skal være basert på teori (kilder).
• Det som legges fram er data, funn, fakta og fenomener.
• Analysen hører hjemme her.

Drøfting og diskusjon

• Oppsummering av hovedfunn.
• Besvares problemstillingen?
• Hvordan forholder funnene seg til den teoretiske rammen?
• Drøfting av validitet og reliabilitet.

Oppsummering og konklusjon

• Hovedpoengene fra drøftingen.

Gode råd!

Til slutt tar vi med rådene som gis i Andersen og Schwenke (2001) om rapportskriving.

Grundighet:

Unngå overfladiskhet:

• Bruk både teori og empiri.
• Bruk flere kilder med motsatt syn.
• Grip vanskelighetene og utfordringene.

Systematikk

• Bruk noen hovedbegreper gjennom hele oppgaven.
• Vis til andre deler av oppgaven.
• Skriv innledning og delkonklusjon til hvert kapittel for å binde oppgaven sammen.

Sannhet og ærlighet

• Hele sannheten skal frem, ikke pynt på den.
• Vær nøye med kildene og vis til det dere har brukt.
• Vær saklig og unngå personkritikk

Selvstendighet og vurderende, begrunnende, reflekterende og kritisk holdning.

• Ikke tro at det dere gjør er selvfølgeligheter. Vis valgene dere gjør.
• Tenk dere at dere er selvstendige personer med egne erfaringer og meninger. Vis det og argumenter!
• Vurder og vær kritisk til ubegrunnet informasjon.
• Vurder og vær kritisk til arbeidet i gruppa.
• Vær åpen for andres standpunkt. Det er lov å skifte mening.

Referanser er viktig!

Det er mange ulike måter å refere på i akademiske oppgaver. De to vanligste stilene innefor våre fagområder er Harvard eller forfatter-år stilen og IEEE stilen. Velg en av disse stilene og vær konsekvent gjennom hele oppgaven. Referer nøye til ting dere bruker i oppgaven. Ikke ha referanser i litteraturliste som ikke blir nevnt i teksten.

Litteratur