Børre Stenseth

Lingo

Alle ordene, eller i hvert fall noen av dem.

AJAXAsynchronous JavaScript And XML. Bruk av Javascript til å kommunisere med tjeneren uten å kjøre en full runde med opplasing av ny vevside. AJAX-teknologien er basert på to tilgjengelige objekter på vevsiden: document (for å arrangere innholdet på en side) og XMLHttpRequest (for å hente data fra tjeneren).
APIApplication Program Interface. Et sett med rutiner, protokoller og verktøy som en utviklingsomgivelse, f.eks. et operativsystem, tilbyr oss som programmerere når vi skal lage et program, en applikasjon.
ASCIIAmerican Standard Code for Information Interchange. Tegnsett med 128 tegn. Utvidet ASCII brukes oftte om tegnesett som bruker den siste biten i en byte(den 8.) til å utvide antall tegn.
ASPActive Server Pages. Microsofts (forrige) verktøy for å realisere interaksjon via vevsider. Scripting for å trigge kodeeksekvering på tjeneren. Sammenlignbart med JSP (Java Server Pages) og PHP (PHP: Hypertext Preprocessor ?).
BCLBasic Class Libraries. Grunnleggende klasse struktur i .Net som utgjør et alternativ til Windows tradisjonelle API, og til den tidligere versjonen MFC (Microsoft Foundation Classes).
BlobBinary Large Object. Brukes i forbinelde med databaser og filtransport f.eks av bilder.
BOMByte Order mark. Tre tegn som legges i starten av en fil for å indikere hvordan, hvilket tegnsett, som er brukt i fila.
CAPTCHACompletely Automated Turing Test To Tell Computers and Humans Apart. Teknikker som gjør det mulig å finne ut om det er et menneske eller en datamaskin som forsøker f.eks. å fylle ut en form. For å unngå spam.
CGICommon Gateway Interface. En måte å utveksle data mellom tjener og klient på over HTTP. Normalt sender klienten en forespørsel til tjeneren som aktiviserer et program som returnerer data. Slike CGI-programmer på tjeneren kan skrives i et hvilket som helst programmeringsspråk.
CLRCommon Language Runtime. Betegnelse på den sentrale delen av .Net sin virtuelle maskin. Sammenlignbar med Java Virtual Machine.
CLSCommon Language System. .Net sin strategi, og system, for å kunne behandle programkomponenter på tvers av språkgrenser, C#,Vb,C++,J#.
COMComponent Object Model. Microsofts løsning på å få programkomponenter til å kommunisere
CSSCascading Style Sheet. Et språk som er laget for å tilføre layout, utseende til HTML- og XML-dokumenter. (En tidligere student ved HiØ, Håkon Lie, er en av hovedmennene bak CSS)
CTSCommon Type System. .Net sin strategi, og system, for å kunne behandle datatyper på tvers av språkgrenser, C#,Vb,C++,J#.
DOMDocument Object Model. DOM som generelt begrep angir hvordan et XML-dokument skal betraktes fra et program. En DOM er en trestruktur og det er beskrevet en API for å bearbeide denne trestrukturen i programmer.
DTDDocument Type Definition. En definisjon av et XML-språk. En DTD angir hvilke elementer og attributter som er lovlige, rekkefølgen av dem osv. Et dokument kan valideres mot en DTD.
ECMA-. Opprinnelig European Computer Manufacturers Association, siden 1960-tallet. ECMA skal nå oppfattes som et egetnavn. Driver standardiseringsarbeid.
GACGlobal Assembly Cache. .Net. Betegnelse på de assembliene som er "globalt" tilgjengelige. Dette i motsetning til de som normalt er pakket sammen med applikasjoner og som ikke er kjente for resten av systemet. Alle systemassembliene er eksempler på globale assemblier.
GUIDGlobally Unique Identifier. String som skal kunne identisere et objekt entydig. F.eks et program.
HTTPHyper text Transport Protocol. Den dominerende protokollen for å flytte data på Internett. "http" i starten av URL'er angir at denne protokollen skal brukes. HTTP er tilstandsløs. Hver meldingsutveksling mellom en klient og en tjener er uavhenig av tidligere meldingsutvekslinger, hva angår selve protokollen.
IDLInterface Description Language. Alternativt: Interface Definition Language. Et språk som beskriver et grensesnitt på en nøytral måte. Hensikten er at beskrivelsen skal være nyttig for de som skal programmere mot dette grensesnittet i forskjellige språk. F.eks. beskriver W3C en programmeringsmodell mot DOM på en slik måte.
ISAPIInternet Server API. API for Microsoft's IIS (Internet Information Server) Web tjener. ISAPI muliggjør applikasjoner som er raskere enn tradisjonelle CGI-løsninger. Andre tjenere enn IIS fra andre leverandører støtter ISAPI.
JITJust In Time - compilation. Brukes både i forbindelse med .Net og JVM (Java Virtual Machine). Høynivå kode (Java, C#, C++, VB, J#) kompileres til et felles lavnivå språk som i sin tur kompileres "Just In Time" når programmet skal kjøres. I .Net betegnes dette lavnivåspråket som MSIL(Microsoft Intermediate Language). Alternativet til JIT-kompilering er interpretering. Strategien for JIT er litt forskjellig i JVM og .Net.
JSONJavaScript Object Notation. En måte å pakke data på slik at de kan parses (eval()) og behandles som Javascript objekter. Brukes i AJAX-løsninger som et alternativ til Text og XML.
KISSKeep It Simple Stupid. Sterkt undervurdet prinsipp for å forklare kompliserte og ukompliserte sammenhenger og mekanismer.
KMLKeyhole Markup Language. XML-språk for å framstille geografiske data. Brukes blandt annet i Google Earth, Google Maps og Google Maps for mobile.
LINQLanguage Integrated Query. Språk utvidelse i .Net verktøy som gjør det mulig å formulere søk i ulike typer strukturer. Format som har et slektskap med SQL.
MACMedia Access Control. Din maskins fysiske adresse. Hardware nummer på lokalnett, eventuelt samme som ethernet adresse. Mappes til IP-adresse på internett.
MATHMLMathematical Markup Language. Et XML-basert språk for å beskrive og framstille matematiske uttrykk.
MFCMicrosoft Foundation Classes. Klassestruktur som gjør Windows API tilgjengelig for objektorienterte språk, typisk C++.
MIME Multipurpose Internet Mail Extensions. Til tross for at navnet indikerer bruk i e-post, brukes mime-type generelt til å angi hva slags data som kommer i en melding fra tjener til klient over http-protokollen. Det er opp til tjeneren å sende en header som angir mime-typen på de data som kommer i en melding. Klienten kan dra nytte av denne informasjonen når dataene skal tolkes, f.eks. for framstilling. Eks. "text/html; charset=ISO-8859-1".
MSILMicrosoft Intermediate Language. Det felles språket som ligger i bunnen på .Net. All kode (C#, C++, VB, J#) kompileres til MSIL. MSIL er et språk i seg selv som kompileres videre til assemblyspråk før det utføres, JIT (Just In Time- compilation).
MVCModel View Controller. En systematisk oppdeling av logikk i interaktive programmer/dokumenter. Skiller altså mellom datamodellen, hvordan den presenteres og hvordan den kan bearbeides.
RDFResource Description Framework. RDF er et initiativ for å beskrive metadata, altså data om data. RDF er et XML-basert språk. Det er ikke tilstrekkelig å vite at alt er tilgjengelig, ett eller annet sted. Vi blir etterhvert avhengige av å kunne lete etter og velge data ut fra en rimelig standardisert beskrivelse av dataenes innhold.
RSSReally Simple Syndication (RDF Site Summary, Rich Site Summary). RSS er et XML-basert språk for å utveksle informasjon. Brukes blandt annet i forbindelse med aviser og andre publisiter som tilbyr sine lesere tilgang på nyheter i standardisert form. Syndicate: " an agency that purchases articles, photographs, and the like for distribution to a number of different newspapers and periodicals." (fra www.wordsmyth.net)
SAXSimple API for XML. SAX gjør det mulig å foreta enkle operasjoner på et XML-dokument. Det etableres ikke et komplett tre i hukommelsen. Behandling av dokumentet skjer sekvensielt.
SCHEMAAlternativ til DTD. Tilsvarende hensikt som DTD, validering av XML-språk. Schema muliggjør langt mer detaljerte dokumentbeskrivelser. Blandt annet når det gjelder format på lovlige datafelter.
SilverlightSilverlight. Microsofts svar på Flash. .Net basert. Bruker XAML for å beskrive komponenter.
SOAPSimple Object Access Protocol. SOAP er en protokoll for kommunikasjon mellom programmer. Protokollen er laget at programmer skal kunne benytte seg av c, uten å kjenne alle detaljer om tjenesten.
SOCSeparation Of Concern. Brukes oftes i forbindelse med web-løsninger. Skille mllom fokus på struktur (XML/HTML,) utseende (CSS) og dynamikk (Javascript).
SSIServer Side Include. En variant av CGI. Data som returneres inkluderes i den strømmen tjeneren sender over til klienten. Det er altså tjeneren som oppdager ønsket om en slik inkludering når data blir sendt.
SVGScalable Vector Graphics. Et XML-basert språk for å framstille vektorgrafikk.
UDDIUniversal Description, Discovery, and Integration protocol. UDDI er en industristandard for å finne og kategorisere Web Services.
URIUniform Resource Identifier. En URI skal entydig identifisere en ressurs på nettet. URI er et videre begrep enn URL, siden en URI ikke nødvendigvis trenger å angi en absolutt adresse direkte. Den kan angi en tilgangsmekanisme.
URLUniform Resource Locator. En URL angir en entydig adresse på nettet. En URL kan være absolutt eller relativ.
UTFUniversal Character Set Transformation Format. Finnes som UTF-8, der "et hvert tegn i verden" kan framstilles som en eller flere bytes, eller som UTF-16 eller UTF-32. UTF-8 er den dominerende standarden for å kode tegn på vevsider.
VESVirtual Execution System. Samlebetegnelse på .Net sin virtuelle maskin.
WPFWindows Presentation Foundation. Grafisk system for å beskrive grensesnitt i Windows applikasjoner. Bruker XAML for å beskrive komponenter og relasjoner mellom komponenter.
WSDLWeb Services Description Language. Beskrivelse av en Web service og dens parametere. Bruks i forbindelse med SOAP-protokollen.
XAMLExtensible Application Markup Language. .Net teknologi. Beskriver UI-komponenter. Brukes i Silverlight, WPF(Windows Presentation Foundation) og WF(Windows Workflow Foundation).
XHTMLHTML definert som XML. Stiller absolutte krav til velformethet. Finnes i tre tapninger, Transitional, Strict og Frames. Strict versjonen innfører et klarere skille mellom struktur og layout enn tilfellet er i HTML. Det vil si at attributter som beskriver utseende skal beskrives i et stilsett.
XMLeXtensible Markup Language. Egentlig et regelsett for å spesifisere markup språk. XHTML er et eksempel på et språk som er definert etter disse reglene. Det finnes utallige andre som har mindre utbredelse.
XSLFOeXtensible Stylesheet Language Formatting. Et XML-basert språk som er laget for å formatere XML-dokumenter. Har flere muligheter enn CSS, men har mindre utbredelse og støtte. Spesielt egnet for å formatere utskrift. Har i motsetning til CSS et velutviklet sidebegrep.
XSLTeXtensible Stylesheet Language Transformation. Et XML-basert språk som er laget for å transformere XML-strukturer. Transformasjonen kan være mellom XML-formater og fra XML-formater til andre formater som flat text, rtf e.l.
XULXML User-interface Language. Et XML-basert språk for å beskrive brukergrensesnitt.
(Velkommen) (C#)