HØit Nr. 2-94
Previous article Next article TOC: Nr. 2, 1994 Previous Issue Next Issue About HØit

CRULP - Project Hessdalen


Erling P. Strand

Center for Research on Unknown atmospheric Light Phenomena er en gruppe ved HIØ som arbeider med å finne ut hva som er forklaringen til "ukjente lysfenomener", som opptrer i vår atmosfære.

CRULP organiserte og gjennomførte et arbeidseminar som ble kalt: "First International Workshop on Unidentified Atmospheric Light Phenomena in Hessdalen" nå i våres, hvor det var samlet fysikere fra 8 land. Videre planer for CRULP er å bygge en mobil automatisk målestasjon som kan plasseres der hvor "fenomenet" opptrer, og dermed få de målingene som er nødvendig for å finne løsningen på dette fenomenet.

Ukjente lyskilder

Sterke ukjente lyskilder kan i enkelte områder være rett utenfor husene til folk. Ofte er de så sterke at de kan lyse opp bakken under dem. Det har skjedd at personer har trodd det har vært en brann. Når de er nærme nok, lyser de opp bakken under dem. Der hvor disse ukjente lyskildene kommer ned på bakken, er det blitt funnet spor. Diameteren på de ukjente lyskildene er fra 1 centimeter opp til 10 meter. Levetiden for en lyskilde varierer fra brøkdelen av et sekund til flere timer. De kan stå stille i flere minutter og de kan bevege seg med hastighet opp til 30000 km/t eller mer.

Disse lysfenomenene får ofte navnet UFO. Det er et navn som ofte blir mistolket, derfor brukes heller navnet "ukjente lyskilder", "ukjente atmosfæriske fenomener" eller "Hessdals-fenomenet".

Typisk for "Hessdals-fenomenet" er at det opptrer i et begrenset område i et begrenset tidsperiode. En vanlig tidsperiode er fra en til tre uker. I Hessdalen var tidsperioden 3 år. Det er meget lenge og har gjort Hessdalen til et spesiellt område for "Hessdals-fenomenet". I Hessdalen bor det ca. 200 innbyggere, dalen er 15 km lang og ligger like nord-vest for Røros. Det var i desember 1981 at man begynte å observere sterke lyskilder nede i dalen. Dette pågikk fram til sommeren 1984, da hyppigheten avtok. Da hyppigheten var på det største, kunne disse lysfenomene opptre 2 til 3 ganger per dag.

Fortsatt opptrer ukjente lyskilder der, men ikke med så stor hyppighet. Generelt har Hessdalen og området rundt, flere observasjoner enn gjennomsnittet ellers i landet.

Tidligere undersøkelser

Det var først etter to år med hyppige observasjoner i Hessdalen at det ble gjort målinger på "Hessdals-fenomenet". Det ble dannet en frittstående prosjektgruppe på 5 personer sommeren 1983, som dro igang et prosjekt som de kalte "Project Hessdalen". Det ble laget en prosjektplan høsten 1983. Denne ble utformet i samarbeid med FFIe, Militæret og Universitetet i Bergen. Vinteren 1984 ble en vogn full av instrumenter plassert i Hessdalen, bemannet med en gjeng frivillige. På det meste var 40 personer i aksjon i Hessdalen. I løpet av 6 uker ble det gjort 53 observasjoner av "Hessdals-fenomenet". Måleresultatene er beskrevet i en engelskspråklig rapport: "Project Hessdalen - 1984, Final technical report - part one", ved Erling Strand, som ble gitt ut i 1985.

Figur 1.
Figur 1: Forstørret del av et bilde fra 1981 som viser Hessdalsfenomenet. Det opprinnelige bildet, som ble tatt med kamera på stativ og en eksponeringstid på 10 sekunder, viser 3 slike sterke "lysblink".
På spektrumanalysatorene ble det målt elektro-magnetisk stråling i båndet 100 KHz til 1,2 GHz, med harmoniske på 80 MHz. Magnetografen målte "normale" variasjoner i magnetfeltet, som sammenfalt med noen av observasjonene. Pulsasjonsfrekvensen til Hessdalsfenomenet ble dobblet når et laserlys lyste på det. Radaren kunne følge en klar bane, også når det ikke ble observert noe lys. Den største hastigheten på et lys ble målt til 30000 km/t.

Nytt prosjekt

Det arbeides nå med å starte et nytt prosjekt. Arbeidet startet i fjor våres ved å skrive en søknad til NFR. Denne søknaden ble avslått. Det er kommet skriftlige støtte til dette prosjektet, fra flere forskningsinstitutter i inn- og utland. Blandt de mest kjente finner vi Stanford University i USA, Kurchatov Institute i Russland og Waseda University i Japan, som også har gitt tilsagn om økonomisk støtte på 50000 US$. Chalmers University i Gøteborg har søkt om midler til et fellesprosjekt. Det arbeides også med mer ekstern finansiering. All aktivitet ved det nye prosjektet styres av CRULP ved HIØ, som idag består av Erling Strand, Karsten Jacobsen, Bård Solstad, Stig Norang, Truls Nygaard, Bjørn Gitle Hauge og Reidar Nordby.

Den første aktivitet i det nye prosjektet, var å gjennomføre et internasjonalt arbeidsseminar. Selv om støtten fra NFR uteble, ble seminaret gjennomført fra 23 til 27 mars, med stor pressedekning og med 26 deltagere fra 8 land. Deriblant fant man nobelpriskandidater i fysikk. Det vil bli laget en proceedings fra det arbeidseminaret, som planlegges å utgis til høsten.

På arbeidseminaret ble det diskutert teorier og hva som kan gjøres for å løse dette "mysteriet". Alle var enige om at måleresultater fra felten var viktige. Instrumenteringen som er blitt gjort har allerede satt en rettesnor for tilsvarende prosjekter som er under oppseiling i utlandet. Bl.a. ved Princeton University i USA. Flere av deltagerne ved seminaret er interessert i å delta videre i prosjektet. Allerede nå er prosessen med å få tak i instrumenter igang. Waseda University i Tokyo arbeider med dette. Stanford i USA skal også gjøre en innsats der. Kurchatov Institute i Moskva vil ta på seg oppgaven med å utvikle spesialinstrumenter innen optikk.

Figur 2.
Figur 2: "Stripene" i dette utsnittet av et fotografi av Hessdalsfenomenet skyldes den lange eksponeringstiden.

Automatisk målestasjon

En viktig del av prosjektet går ut på å lage en automatisk mobil målestasjon som kan plasseres i Hessdalen. Denne vil inneholde forskjellige typer instrumenter som skal settes opp til å fungere automatisk. Instrumentene skal ta målinger når noe "unormalt" registreres. Data som disse instrumentene registrerer skal analyseres av respektive eksperter. Man skal distribuerte disse data til det institutt som skal utføre analysen. Det vil bli utstrakt bruk av datakommunikasjon. HØI, avdeling for informatikk og automatisering, vil spille en sentral rolle i dette.

Oppbyggingen og driften av målestasjonen vil gi en god erfaring for de som er med i prosjektet. Denne erfaring vil læres bort til studenter senere. Foruten erfaring med datakommunikasjon vil det gi kunnskap om EM-stråling, E-felt, magnetiske felt, instrumentering, digital billedbehandling og registrerings-system. Det vil også være et styre- og følgesystem, som vil gi kunnskap og erfaring i reguleringsteknikk. I tillegg kommer kunnskapen om prosjektstyring. Prosjekteringen av målestasjonen er satt bort i 3 studentgrupper. Det er 14 studenter som har tatt dette, som sin avsluttende del av utdanningen. Den ene gruppen arbeidet med hele instrumenteringen, den andre arbeidet med et radiopeile-system og den tredje arbeidet med et følgesystem.

Internasjonalt nettverk.

Dette vil være et prosjekt hvor utenlandske forskningsinstitusjonerer vil bli involvert. Allerede nå er en del av det internasjonale nettverket bygd opp. Dette nettverket skal brukes til å bl.a. analysere data. Dette internasjonale samarbeidet vil også gi en innsikt i hvordan forskere arbeider i de forskjellige land. Det vil også kunne gi flere nye samarbeidsprosjekter, både med HIØ og med andre instanser.

Blant de som har uttrykt sin interesse i dette prosjektet, finner vi:

UiB, NTH, FOA, Chalmers, Kurchatov institute, Tomsk Universitet, Waseda Universitet, Sovjet information center for Ball Lightning, The international committe on Ball Lightning, Stanford University, prosjektgruppen ved Princeton University. Denne listen øker stadig.

Ny viten

Fysikerne har mange teorier på dette, men teoriene er ofte sprikende. Tidligere undersøkelser indikerer at løsningen på dette kan gi ny kunnskap om vår verden. Dette er blitt påpekt både av prof. Smirnov fra Moskva og dr.Fryberger fra Standford SLAC. HIØ vil da delta i den prosessen å tilegne seg denne kunnskapen.

Previous article Next article TOC: Nr. 2, 1994 Previous Issue Next Issue About HØit
HØit Nr. 2-94


Copyright: 1996, Høgskolen i Østfold. Last Update: 28.06.97, Thomas Malt.