HØit Nr. 1-99
Previous article Next article TOC: Nr. 1, 1999 Previous Issue Next Issue About HØit

Project Hessdalen update


Erling P. Strand

Siden siste nummer (nr.1 1998) av HØit kom ut, har det skjedd mye i prosjektet. Jeg skal her gi en kort oppsummering av de viktigste hendelsene.

The Sturrock Report

I forrige nummer av HØit ga jeg et referat fra et arbeidsseminar som behandlet spørsmålet om vitenskapen bør satse mer på UFO-forskning. I artikkelen sa jeg at en rapport ville bli gitt ut. Rapporten kom ut mandag den 29.juni. Den har tittelen: Physical Evidence Related to UFO Reports: The Proceedings of a Workshop Held at the Pocantico Conference Center, Tarrytown, New York, September 29 - October 4, 1997. I pressen og andre steder omtales den som The Sturrock Report, da professor Peter Sturrock fra Stanford University var leder av arbeidet. Rapporten ble gitt ut i Journal of Scientific Exploration, Vol.12, No.2, pp.179-229, 1998. Rapporten er på 50 sider og det er også laget et spesialtrykk av den, som kan bestilles hos Journal of Scientific Exploration, P. O. Box 5848, Stanford, CA 94309-5848 USA Phone: (650) 593-8581 - FAX: (650) 595-4466. Dette spesialtrykket koster 10 US$ pluss 6US$ i frakt. Hele rapporten finnes også på web: http://www.jse.com/ufo_reports/Sturrock/toc.html

Lanseringen av rapporten ble planlagt god tid i forkant, og alle deltagerne av konferansen ble holdt løpende oppdatert om hva som ville skje, og alle hadde også mulighet til å komme med innspill. Det ble holdt en pressekonferanse og en presse-melding ble gitt ut. Denne finnes på web: http://www.jse.com/PR_UFO_98.html.

Mange journalister hadde møtt opp til pressekonferansen. Kanskje ikke så merkverdig da tittelen på pressemeldigen lød: Scientific panel concludes some UFO evidence worthy of study, og det var professorer fra noen av USA’s mest kjente universitet som satt i panelet. Selve lanseringen av rapporten fikk et enormt presseoppslag. Professor Peter Sturrock sendte meg en mail på torsdag, 3 dager etter pressekonferansen, hvor han fortalte at intervjuene av ham var blitt sendt på flere enn 300 TV-kanaler verden over. Han hadde ikke oversikt over alle radiointervjuene. Mange av de største avisene i USA, og en del andre land, skrev også om dette. Det er for tidlig å si hva slags effekt dette vil ha i de vitenskapelige miljøene, men en slik positiv og stor lansering må gi effekt.

Hessdalen AMS

Helt siden det nye Project Hessdalen startet i 1994, har et av målene vært å få utplassert en automatisk måle-stasjon i Hessdalen. For å finne ut hva dette "fenomenet" er, trengs det flere målinger i felten. Det nevnes også i "The Sturrock Report". Der sies det at det bør være et nettverk av målestasjoner verden over som kan samkjøre sine resultater. De nevner at målestasjonen i Hessdalen vil bli den første i et slikt nettverk.

Hessdalen automatiske målestasjon (AMS) er blitt utviklet av HIØ-studenter. De første studentprosjektene på dette ble gjennomført allerede i 1994. I begynnelsen var det teoretiske studier. Etter hvert begynte utstyr å komme inn, slik at de første dataprogrammene kunne testes ut. Det var først våren 1998 at studentarbeidene var kommet så langt at stasjonen kunne plasseres ut. I vår var det to studentgrupper i arbeid. En gruppe fra IR-avdelingen som innredet og bygde ferdig en container som alt utstyret er montert inn i. En gruppe fra IA-avdelingen laget ferdig et analyseprogram, som analyserer bilder fra et kamera. I tillegg til studentprosjektene har IA-student Martin Ranang Thorsen hatt sommerjobb på å utvikle stasjonen. Han har 'sydd' alle programmene sammen og utviklet sine egne på en meget bra måte.

I løpet av våren ble lokaliseringen av målestasjonen bestemt. Vi fant et egnet sted, som var ganske nære både strøm og telefon, i lia ovenfor grunneieren Bjarne Lillevold. Utsikten var også bra. Bjarne har hatt mange observasjoner selv og er ivrig etter å finne ut hva dette er. Han vil holde et godt øye med stasjonen. I løpet av sommeren ble stedet klargjort for å plassere ut containeren. Den 7. juli ble containeren hentet på Høgskolen i Østfold og kjørt til Haltdalen. Der stod den inntil mandag 3. august, da den ble fraktet opp til Hessdalen. VG hadde fått greie på dette og var på plass for å ta bilder da containeren ble dratt oppover lia. Dette fikk et stort oppslag i VG onsdag den 5.august.

Media på plass

På tirsdag den 4. august kjørte jeg og student Martin Ranang Thorsen opp til Hessdalen for å starte monteringen. Vi gikk i gang på onsdag morgen, men pga. oppslaget i VG var det en strøm av henvendelser fra pressen. Første intervju ble gjort av P4, som sendte det i sine nyheter. P4 ringte på nytt noen timer senere for å ha et direkteinnslag i programposten "Sommerlandet". NRK radio kom for å gjøre intervju. Det ble sendt i "Her og nå" i P1 og i nyhetene på P3. Adresseavisen kom også for å lage et intervju. Det kom i avisa på torsdag.

Monteringen av AMS

Først måtte vi bære alt utstyret opp til stasjonen - ca. 200 meter med god stigning. Man ble sliten av alle de turene. Heldigvis kom også Arnulf Løken, UFO-Norges representant i Trøndelag, og avdelingsingeniør Reidar Nordby og hans kone Tove, for å hjelpe. Noen problemer fikk vi. Blant annet så røk strøm- forsyningen i den ene datamaskinen. Vi måtte få tilsendt en ny med flyfrakt. E-verket hadde montert den siste stolpen på feil side, slik at ledningene kom midt i synfeltet til kameraet. Vi måtte da finne en ny plass til kameraet. Vi kuttet ned et tre, som vi dro ned til stasjonen og gravde det ned. Der monterte vi kameraet. Alle problemene lot seg løse, og på fredag klokken 22:00 var stasjonen i drift. Et stort øyeblikk.

bilde
Målestasjonen på plass den 7.August 1998.

Virkemåten til AMS

I målestasjonen er det to datamaskiner. Den ene analyserer bilder fra et CCD-kamera hvert sekund. Hvis den finner ut at det har vært noe interessant, starter den en video-opptager og sender bildet ut på internet på adresse: http://indy.hiof.no/~hessdalen/ams/index_n.shtml. Hvis fenomenet blir borte, eller stopper opp, vil video-opptageren slå seg av etter ca. 15 sekunder. Hvis et fenomen oppdages igjen, vil datamaskinen starte opptageren på nytt igjen. Betingelsen for hva som er interessant kan justeres i programmet. Justeringen må settes slik at det ikke blir for mange falske alarmer, samtidig som den må fange opp det som er interessant. Balansegangen der kan være vanskelig å finne. Heldigvis kan vi sitte her på HIØ og foreta justeringene.

bilde

Programmet tar ett bilde hvert sekund. På hvert bilde analyserer den alle pixlene, og sjekker verdien i forhold til forrige bilde. Verdien regnes ut ved også å ta hensyn til de omliggende pixlene. Størrelsen på dette området kan justeres. Hvis et visst antall av disse pixlene har en større verdi enn på forrige bilde, vil den kunne reagere. Hvor mange, kan justeres. Størrelsen på verdien kan også justeres. Programmet er også laget slik at den tar hensyn til områder der det er mye forandringer. Det kalles støyområder. Dette lærer den seg.

Disse områder må da ha en større forandring for at programmet skal kunne reagere. Dette er gjort for at ikke sol og planeter skal gi falske alarmer. Virkemåten blir da slik at hvis det brått kommer inn et punkt som er lysere eller mørkere enn bakgrunnen, vil den reagere. For at ikke biler og andre kjente lys skal gi falske alarmer, er en del av bildet filtrert bort. Det vil si at analysen ikke blir gjort i dette området av bildet. Vi har filtrert bort det meste av veier og hus i synsfeltet til kameraet.

De første problemene var at regndråper på glasset foran CCD-kameraet ga falske alarmer. En regndråpe vil gi brytning av lyset slik at det plutselig bli et lyst område. Da reagerer programmet. Problemet med regndråper har vi nå forsøkt å løse ved å montere en vifte som blåser bort regn (og snø). Det har hjulpet mye, men fortsatt har vi problemer hvis det blåser mye. Muligens ville det ha hjulpet med en sterkere vifte. Et annet problem er at videoopptagere starter opptaket noen sekunder etter at fenomenet er oppdaget. Det kan noen ganger være for sent til at det kommer inn på videobåndet. Vi har også et problem da fenomenet beveger seg for sakte. Da kan det bli registrert som støy, og video-opptageren stopper. Dette kan muligens justeres inn uten at det blir for stor økning i falske alarmer. Falske alarmer kommer også om dagen, da sola skinner på skyer som beveger seg fort. Beveger skyene seg sakte, vil de bli registrert som støy, og dermed ikke gi alarm. Datamaskinen som analyserer bilder tar også et bilde hver hele time, som sendes ut på Internet. På den andre datamaskinen har vi montert et magnetometer. Hver time sender den målingene ut på Internet.

Den første registrering

Den første interessante registreringen ble gjort den 14. august klokken 00:04. Dette ble oppdaget av pressen og den 19. august var det en kø av journalister. Det ble sendt på NRK Dagsrevyen, NRK TV4, Nyhetene i TV-Østfold, TV-Trøndelag og TV-Norge. I radio kom det i NRK-Østfold, NRK-Trøndelag, NRK P1 i programmet "Her og nå", P4 nyhetene og i programposten "Sytten-tretti". De fleste store aviser dekket det. Dagbladet, VG, Adresseavisa, Aftenposten, Nettavisen og Sarpsborg Arbeiderblad. NTB har hatt to reportasjer om dette. Disse har blitt trykket i mange andre aviser også. Heldigvis har det vært bra dekning i media. All den pressedekningen kunne registreres på trafikken på web’en. I en periode på kvelden den 19 august var det over 1.000 besøk i timen på en av sidene.

Videre fremover

Det neste vi ønsker å gjøre er å plassere ut et kamera til, slik at vi kan ha en mulighet til å bedømme avstanden. Da må vi kjøpe og montere et CCD-kamera til, dessuten må vi ha en litt større datamaskin, som klarer å analysere og beregne på to bilder. Ellers ønsker vi å montere et kamera med zoom, som kan rettes mot, og følge, et fenomen. Dette vil da kunne ta nærbilder av det som oppdages. På sikt håper vi også å få montert flere sensorer av ulike typer, slik at flere relevante data kan innsamles og studeres. Vi håper også å være en aktuell kandidat og pådriver til å få montert flere målestasjoner på andre steder i verden. Det vil kunne gjøre Høgskolen i Østfold til et verdenssenter på dette området.

Previous article Next article TOC: Nr. 1, 1999 Previous Issue Next Issue About HØit
HØit Nr. 1-99


Copyright: 1998, 1999, Høgskolen i Østfold. Last Update: March.99, Jan Høiberg.