Industribedrifter som læringsarena for Dataingeniørstudenter

Per-Gunnar Fyhn

En effektiv utvikling av relasjonene mellom næringsliv og HiØ er en ønsket målsetting for å bedre dataingeniørstudentenes læringsmiljø innen industriell IT. Dette gir også en merverdi for bedriftene som er med i prosessene.

Innledning.

I faget IAD31503 Operatørstøttesystemer må studentene, som en del av undervisningen, etablere kontakt med bedrifter og næringsliv. I den anledning settes det opp prosjekter som studentene skal gjennomføre i samarbeid med næringslivet. Våren 2003 var Mills DA og Cardiac AS samarbeidspartnere. Prosjektet innebærer at studentene bruker arbeidslivet som læringsarena.

Faget fokuserer på temaet "Industriell IT" i industribedrifter. Det legges vekt på å vise at dette får konsekvenser for organisasjonen, de (IT)applikasjoner som anvendes i bedriften, den (IT)infrastruktur som er etablert og ikke minst den form som dataene er lagret på og som skal komme til anvendelse i en rekke sammenhenger.

En annen måte er å si at faget handler om automasjon av informasjonsflyt og om informasjonsbearbeiding.

Samarbeide som gir merverdi.

De faglige problemstillinger er universelle og kan løses på samme måte overalt, samtidig som vi ser skolen vår som en del av næringskjeden i fylket/distriktet. Med dette som bakgrunn ønsker vi å samarbeide med nærliggende industri og virksomheter.

Skal vi få til denne form for undervisning kreves tre partnere som alle må føle at samarbeidet gir merverdi, på en eller annen måte.

a. Vi må ha en partner som stiller til disposisjon et IT-verktøy som kan brukes i anskueliggjørelsen av det eller de temaer studentene skal lære noe om.

Det finnes flere leverandører som kan levere slike IT-løsninger. Vi har valgt et Norsk firma som har en egenutviklet løsning og har solide referanser (bla Statoil og Norsk Hydro). Selv om dette er en egenutviklet løsning så er det ikke properitært, men bygger på anerkjente standarder og prinsipper som er vanlig i slike løsninger. Denne partneren har interesse av å få presentert sitt produkt for aktuelle industribedrifter og er derfor motivert til å stille IT-verktøyet til disposisjon for oss. Slike verktøy er kostbare og under kontinuerlig utvikling. For Høgskolen vil det være økonomisk krevende å la studentene benytte de verktøy som er aktuell i den jobbsituasjonen som disse møter. Om høgskolen skulle "eie" disse verktøyene, ville studentene hele tiden lære det siste på teknologisiden fra lærebøker og "det nest siste" på verktøy. Jeg tror det ville påvirke motivasjonen i negativ retning. Et annen grunn til å samarbeide slik vi gjør er den gode kontakten som oppstår mellom studenter og konsulent/produsentbransjen, dvs de som i de fleste tilfellene prosjekterer IT-løsningene i industribedriftene. Studentene tilegner seg forståelse for hvordan man prosjekterer/tenker i en reell situasjon. Dette passer inn i undervisningen da det å prosjektere er en del av opplæringen. Vi har i de to siste periodene hatt samme IT-leverandør og har avtale om å fortsette dette samarbeidet også til neste år.

b. Vi trenger en "sandkasse" å leke i. Dvs. vi har alltid benyttet "sandkasser" på skolen men ofte med uinteressante "leker", derfor trenger vi en reell problemstilling som studentene kan trene seg i.

Så lenge det finnes industri i Østfold, bør det finnes bedrifter som vi kan ha som treningsarena - gitt at vi skal undervise i dette faget. Når vi velger samarbeidsbedrifter har jeg ønsket at bedriften har "mottakerkompetanse", dvs at bedriften er av en slik størrelse at de har en viss IT-infrastruktur som de drifter selv og at de i tillegg har forståelse for at bruk av industriell IT kan være et virkemiddel for å øke bedriftens konkurransekraft. Hvis bedriften er i posisjon for å vurdere modernisering eller oppgradering av egne IT-løsninger, så er motivasjon hos "kunden" den beste for å gi studentene våre gode arbeidsvilkår. Det kan i sin tur bety at vi ofte må skifte bedrifter. Dette krever ekstra ressurser, men vi blir kjent i mange bedrifter, noe som gir bedriftene økt kunnskap om hva vi står for og som forhåpentligvis kan øke mulighetene for at noen av våre dataingeniører får jobb i ettertid. Vi bidrar dermed til å knytte høgskolen nærmere lokalt næringsliv.

I år har vi vært så heldig å få slippe til hos Mills i Fredrikstad (i fjor kjørte vi prosjekter ved Stabburet i Fredrikstad). Mills Fredrikstad produserer hovedsakelig margarin og juice, og er i så måte en typisk produsent av næringsmidler. De har god mottakskompetanse og har vært i posisjon for å vurdere nye IT-løsninger. Mills og Stabburet er for store til å defineres som SMB-bedrifter, noe som ellers kunne ha frigjort flere offentlige ressurser for oss. Vår og bedriftens erfaring har hittil vært meget positiv. Bedriften har sluppet oss til, studentene har vært meget motiverte og vi har ikke skapt problemer for den løpende produksjonen.
Som leverandør av IT-systemene har vi benyttet firmaet Cardiac, de har levert IMS-løsninger til flere store og små industribedrifter i Norge. Det finnes også andre leverandører som vi kan samarbeide med. Det er verdt å merke seg at vi ikke gjør oss avhengige av leverandørene og at vi samtidig er oppmerksomme på standardiserte vs. properitære løsninger. Vi er klar over at det er i leverandørens interesse å knytte enhver kunde til seg uten å selge properitære løsninger.

I denne undervisningen har vi som nevnt flyttet læringsarenaen til en industribedrift. For å få dette til kreves at vi har anledning til å bruke bedrifter i vår nærmiljø (Østfold). Dette må oppfattes som gjensidig nytte når HiØ bruker industribedrifter for å gi studentene riktig kunnskap og kompetanse. Fra vår side utvikler vi institusjonen HIØ og fra industribedriftenes side er vi med på å utvikle og overføre kunnskap i en "riktig" setting. Samtidig som dette tilfører våre studenter planlagt kompetanse, så tilfører slike prosjekter også kompetanse til bedriftene. Utfordringen for oss er å få tilgang til bedrifter som kan gi slike synergieffekter. Dette aspektet synes å være ønsket gjennom Kvalitetsreformen.

c. Studentene.

I tillegg til at studentene får erfaring med hvordan det er å arbeide i den industri som skal motta disse, så skaper det gode relasjoner mellom næringsliv og skole. Dette letter tilbakemeldingen på den utdanning som vi gir.
I samtalene som vi har med bedriftene, får de også forståelsen av våre utfordringer som går ut på å tilpasse våre studenter næringslivets behov samtidig som studentene får en teoretisk plattform for egenutvikling.
Studentene har vært delt opp i grupper på fire personer. 60% av innsatsen i faget var tiltenkt gjennomføringen av prosjektet. Jeg tror ikke fire i en gruppe alltid er optimalt, men det blir mer håndterlig for faglærer.
Selve evalueringen foregikk som et mini-Hovedprosjekt ved skolen med presentasjon av resultatet hvor også bedriftens ansatte var tilstede, deriblant fabrikksjefen.

Prosjektoppgaven.

Prosjektet startet med en gjennomgang av IT-verktøyet som studentene skulle benytte.
Deretter hadde disse møte med oppdragsgiver (bedriften) for presentasjon og gjennomgang av bedriften.
Etter dette drøftet vi problemstillinger som kunne omdannes til en aktuell kravspesifikasjon.
I løpet av ca 14 dager var kravspesifikasjonen omdannet til prosjektplaner til studentgruppene - 3 grupper denne gangen.
Målsettingen er at det skal være gruppedelt prosjekt som til sammen danner en helhet - helst uten at den enkelte gruppes arbeide ødelegger helheten i å løse oppgaven på. Derfor er selve gjennomføring og prosjektering av IT-prosjekter en viktig del av undervisningen.
Motivasjonen skal ligge i både å gjøre en bra presentasjon for "oppdragsgiver" og samtidig få med seg helheten i prosjektet.

Utfordringen i Mills som i de aller fleste bedrifter i dag er innformasjonsinnhenting og informasjonsbearbeiding. Målsettingen for de fleste er å kunne ha tilgang på all informasjon digitalt, standardisert og tilgjengelig for all bruk - både for sanntidsbearbeiding og i statistikker og annen typer behandling.

Målet med prosjektet er å oppnå bedre prosessoptimalisering hos Mills. Dette kan gjøres ved å opprette en bro i Mills' informasjonsnettverk mellom produksjonsavdelingen og administrasjonen.

Bedriften ønsket sanntidsinformasjon på:

Dette er generelle problemstillinger som alle bedrifter er opptatt av, for å overleve i (den globale) konkurransen.

Denne oppgaven behandler samtidig den typiske problemstillingen det er å prosjektere og implementere industrielle IT-løsninger i bedrifter som allerede har kommet et stykke på veien mhp informasjonsintegrasjon - de har andre leverandører og andre løsninger i prosessavsnitt i bedriften som fortsatt skal benyttes.


De tre gruppenes oppgaver ble avgrenset slik at de dannet en helhetlig problemstilling som følger:

Gruppeinndelingen:

Gruppe 1 (G1) a). Hent inn sanntidsinformasjon fra produksjonsprosessen via standardiserte grensesnitt.
Gruppe 2 (G2) b). Behandle og presentere denne informasjonen.
Gruppe 3 (G3) c). Utvikle en webside slik at produksjonsdata kunne presenteres for administasjonen og andre overordnede i bedriften.

Det er viktig å merke seg at der man ikke oppnådde å benytte reelle data innenfor kursets tidsrammer, så ble disse simulert. Dette viser samtidig de utfordringer som ofte oppstår og krav til løsninger studentene må gjøre når vi skal flytte klasserommet ut i en industribedrift - uten at læringseffekten forringes.

Prosjektets faser: Studentene fikk i dette prosjektet innblikk i valgfasen hvor hovedvekten blir lagt på: Prosjektetablering, Situasjonsanalyse, Kravspesifisering og Evaluering.

Prosjektetablering.

G2 hadde et koordineringsansvar slik at alle tre prosjektene/oppgavene som sluttprodukt og i presentasjonen for oppdragsgiver fremstod som en helhet - dette fordi oppgavene tilsammen behandlet sømløs integrasjon av data/informasjon fra "sensor til web".
G1's oppgave gjaldt innhenting av sanntidsdata fra prosessen. I en virkelig setting var denne oppgaven kritisk da de andre to gruppene er avhengig av alle dataene. I vårt tilfelle måtte det "produseres" sanntidsinformasjon slik at alle gruppene kunne starte samtidig med oppgavene. Prosjektet varte kun ca 7 uker.

Da det stilles (store) krav til samarbeide gruppene i mellom var alle i et felles prosjektrom på skolen. Dermed ble det også enklere for faglærer å følge opp arbeidet samtidig som problem av felles karakter kunne behandles umiddelbart - vi må være mest mulig fleksible i denne undervisningsformen. Det gir også et innbyrdes press gruppene i mellom at de kan følge med på hverandres fremdrift.

Selv om deleprosjektene skulle fremstå som en helhet var en gruppe uavhengig av at de to andre gruppene måtte produsere som forventet.

Situasjonsanalyse: Alle grupper jobbet i nærmere to uker med gjennomgang av problemstillinger i bedriften mhp dagens løsning (Mills) og IMS-verktøyet (Imatis) til leverandøren.

Strategisk analyse: De IT-løsninger som dette prosjektet implementerte, var ikke forutsatt å dekke noe behov på lengre sikt annet enn å presentere en mulig og alternativ måte å dekke behovet for automatiserte løsninger.

Kravspesifisering: Kravene fra oppdragsgiver dannet grunnlaget for prosjektarbeidet.

Evaluering: Den løsning som prosjektet implementerte var ikke optimal sett i forhold til etablert systemarkitektur i bedriften, selv om de funksjonelle behov synes dekket. Prosjektets kostnader og nytteverdi ble diskutert.

Hva har studentene erfart?

Studentene har erfart den store forskjellen det er mellom å undervise eller kjøre forsøk i kontrollerte omgivelser mot det å flytte denne opplæring til en industribedrift. De har sett hvordan prioriteringer og omprioriteringer har oppstått pga uforutsette hendelser som inntreffer og som de/vi ikke har kontroll over. Imidlertid mener jeg studentene har vist for bedriften og ikke minst for seg selv at deres kunnskaper har en reell nytteverdi, noe som er motivasjonsskapende. Dette gjennom å løse oppgaver som har betydning for bedriftens konkurransesituasjon.
Studentene tvinges fra å være individualistiske i sin læringsform til å bli samarbeidsorienterte for å kunne løse en kompleks oppgave.

Hva har faglærer erfart?

Avslutningsvis tas med 2 klipp som kan være med på å underbygge undervisnings-opplegget.

Klipp.

I. " Reddet 20 millioner til Kompetanseutviklingsprogrammet.
juni 2003
I revidert statsbudsjett hadde Regjeringen foreslått å kutte årets bevilgning til Kompetanseutviklingsprogrammet fra 60 millioner til 40 millioner. Finanskomiteens flertall gikk i møte fredag imot denne endringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra AP, FRP, SV, SP og Kystpartiet viste til at Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) er en del av avtalen mellom partene i arbeidslivet. Programmet skal bidra til å utvikle utdanningsprosjekter med arbeidsplassen som læringsarena, og en foreløpig evaluering av programmet tyder på at slik opplæring, som knyttes tett opp til arbeidssituasjonen til den enkelte, fungerer bedre enn tradisjonell kursvirksomhet."


II. "Kampen om oppmerksomheten.
juni 2003

Mangfoldet innen utdanning vokser. Automatisering er et fagområde som er utsatt for stor innblanding fra tilstøtende fagområder.


Automatisering er ikke lenger et skjermet undermiljø til Elektro, men har fått en sterk tilknytning til databaserte informasjonssystemer som en viktig kilde til og sentral mottaker av informasjon.
Automatisering knyttes til beslutningsprosesser gjennom styringssystemer og økonomiske betraktninger. Det er ikke lett å holde fokus på den optimale styringen av en prosess i et flerfaglig miljø med mange overlappende teorier om veien til bedre bunnlinje.
Utdanningsinstitusjonene er flinke til å jobbe med det teoretiske grunnlaget for økt ytelse, men det tar lang tid før teorier kommer til anvendelse i industrien. En produktiv dynamikk krever oversikt over hvilke problemstillinger som finnes og en fornuftig kobling til teoriene som skal løse disse. Og hvem klarer å holde oversikt i et mangfoldig informasjonsmylder?

Fra teori til praksis

Flere utdanningsinstitusjoner enn tidligere "leverer" studenter til næringslivet. Høyskoler og universitet er i utgangspunktet lokalisert på steder der det burde være store muligheter til å få kunnskap ut i næringslivet. Dette skjer allikevel bare med vekslende hell. Bedriftene har ofte knytning til få eller bare et utdanningsmiljø. De har ikke oversikt over "alt" som rører seg innen sin bransje. Derfor er det ikke alltid nye teorier finner veien inn i industrien.
Bedriftene er i tillegg under et høyt lønnsomhetspress som ikke alltid gir rom for langsiktig kartlegging og utprøving av fremtidige løsninger. Det er derfor enda viktigere enn tidligere å kunne lære av andres erfaringer og ikke bare egne.
Norsk Forening for Automatisering (NFA), har gjennom de siste årene forstått at en av nøklene til økt konkurransekraft i Norge er å få gode teorier over i anvendelse innen automatisering. Fokus har derfor dreid fra det rent akademiske til det å fokusere rollen som brobygger mellom teori og anvendelse.

Ref.
Av ANN CHRISTIN GJERDSETH, ansatt ved FMC Subsea Kongsberg, styreleder i NFA