| Prosjektbeskrivelse:
|
Jeg vil at
prosjektet skal fremskaffe informasjon om RFID generelt og
retningslinjer for bruk innen transport og logistikk spesielt.
Videre finne
ut av hvordan man uit fra dagerns ERP- løsning (Enteprise Resource
Planning) fra Oracle (Enterprise One ver. 8.11) kan nyttiggjøre seg RFID
i ulike sammenheng, inkludert anskaffelse av rett utstyr til rett pris,
nødvendig integrering og programmering, etc.
|
| Hva gjør denne oppgaven nyttig/interessant? |
Radiofrekvensbasert identifikasjon
RFID (Radio Frequency Identification) er et konsept for
automatisert identifikasjon av objekter ved bruk av
radiobølger.
Små brikker, vanligvis påført klistrelapper eller direkte
integrert i produkter, lagrer et identifikasjonsnummer eller
et sett av data om det de er festet til. RFID-lesere i form
av sendere/mottakere med antenne brukes til å avlese
identifikasjonsnumrene til alle RFID-brikker som befinner
seg innenfor en begrenset avstand.
Bomveisystemet Autopass er et eksempel på en velprøvd form
for RFID-system. Her gjenkjennes biler automatisk ved at
utstyr i bomstasjonen ved bruk av radiobølger avleser
identifikasjonsdata på Autopass-brikken i passerende biler,
slik at riktig abonnent blir belastet. Nyere varianter av
RFID forventes blant annet å overta for strekkoder. Mens
varer merket med strekkode automatisk kan gjenkjennes ved å
peke en laserbasert leser mot strekkoden, kan varer med
RFID-brikke gjenkjennes bare de er i nærheten av en
RFID-leser.
Disse eksemplene er ment å illustrere hva dette dreier seg
om, men viser bare en begrenset del av teknologiens
muligheter. Allerede i dag brukes RFID innenfor en rekke
ulike områder, og i årene som kommer kan man forvente stadig
nye anvendelser av slik automatisert identifikasjon og
sporing. I den grad slike identifikasjonsbrikker også kan
knyttes til mennesker, kan utfordringene for personvernet
bli betydelige.
Typer av RFID-brikker
RFID-brikker finnes i henholdsvis aktiv og passiv utgave.
Aktive brikker har eget batteri og kan derfor inkludere
større lagringsplass, mer funksjonalitet samt virke over
lengre avstander (over 100 meter) enn passive brikker. På
den annen side er aktive brikker relativt dyre og betydelig
større enn passive brikker. De minste aktive brikkene er i
dag av en størrelsesorden tilsvarende en mynt.
Passive brikker har altså ikke eget batteri, men induserer
energi fra radiosignalene som kommer inn fra en RFID-leser
og reagerer med å sende ut en liten mengde data, som regel
kun brikkens unike identifikasjonsnummer. Signalene fra
slike brikker har normalt en rekkevidde i området fra 10 mm
til ca 5 meter. Et oppslag i en database på det aktuelle
ID-nummeret vil så kunne fortelle mer om det som brikken er
festet til. Slike passive brikker er relativt billige og
svært små av størrelse, så de fleste anvendelser av RFID er
basert på passive brikker. Slike brikker kan nå fås helt ned
i en størrelse på under 0,2 mm2 med en tykkelse mindre enn
et papirark.
Slike brikker kan dessuten være read-only, slik at data på
brikken legges inn bare én gang og senere kun kan avleses,
eller de kan tillate skriving av data. Slik oppdatering av
informasjonen på brikken er nyttig på områder hvor en brikke
brukes til å følge et produkt gjennom dets livssyklus, slik
det gjøres for eksempel med kyr og storfekjøtt.
Bruksområder i dag
RFID brukes i dag på en rekke områder hvor det er viktig å
kunne spore og identifisere ulike typer objekter. La oss
kort nevne noen eksempler:
- Biler med startsperre lar seg ikke starte uten at en
nøkkel med riktig RFID-brikke settes i tenningslåsen.
- Kjæledyr kan merkes med RFID-brikke for
identifikasjon slik at de kan returneres til eieren hvis
de kommer bort.
- RFID brukes på biblioteker for å merke bøker og
automatisere prosessen rundt utleie og tilbakelevering.
Deichmanske bibliotek i Oslo har allerede tatt et slikt
system i bruk.
- Kort med RFID-brikker kan brukes grad som
elektroniske penger, for eksempel i form av
forhåndsbetalte reisekort til offentlig transport.
- Kortsystemer for kontroll med aksess til bygninger
er i økende grad basert på RFID-teknologi snarere enn
magnetstripe.
- Papir kan nå merkes ved hjelp av svært tynne
RFID-brikker for lettere gjenfinning av dokumenter.
Aktører som håndterer store papirmengder, for eksempel
advokatkontorer, er en naturlig kundegruppe for denne
anvendelsen.
- Ved en skole i Osaka, Japan, merkes skolebarna med
RFID-brikker av sikkerhetshensyn. Alarmer går hvis noen
er i ferd med å bevege seg ut av skolegården. Slike
systemer kan brukes også på andre områder hvor man vil
sikre at noen holder seg innenfor et gitt område, fordi
de ellers kan være en fare for seg selv eller andre.
- Husdyr merkes mange steder med RFID-brikker, og
merkingen kan følge kjøttet helt til ferskvaredisken.
Dette for at man skal kunne kjenne kjøttets opprinnelse
og historie og gjenfinne farlig kjøtt ved eventuelle
utbrudd av sykdom som kugalskap eller skrapesyke.
- Under SARS-epidemien i Asia i 2003 ble
helsearbeidere og pasienter på et sykehus i Singapore
merket med RFID-brikker for å forhindre sykdomsspredning
gjennom muligheten til å spore opp hvem som hadde vært i
kontakt med personer som senere fikk påvist sykdommen.
Det bruksområde hvor RFID i dag opplever aller sterkest
vekst er innen varelogistikk, hvor paller og containere kan
merkes for å optimalisere og automatisere vareflyt på ulike
stadier av verdikjeden. Den danske potetgullprodusenten Kims
har for eksempel tatt i bruk RFID til dette formål, og har
som følge av dette kunnet holde lavere lagernivåer og
redusere antall ansatte. Til forskjell fra individnære
bruksområder har slik merking på pallenivå ingen merkbare
konsekvenser for personvernet.
Nye bruksområder
Enkelte butikker utprøver RFID-merking av enkeltvarer i
hyllene for å bedre lagerstyring, hindre tyverier samt
effektivisere utsjekk og betaling i kasse. I motsetning til
strekkoder som kun identifiserer hvilke produkter man
kjøper, kan RFID unikt identifisere hver enkelt enhet av
alle varer - slik at for eksempel hver melkekartong kan ha
sitt eget unike nummer. Da blir det eksempelvis enkelt for
butikken å følge med på om de har produkter med overskredet
holdbarhetsdato.
Dessuten kan tyverier bli svært vanskelige når alle varer er
merket slik at de registreres med radiobølger ved kassene
eller utgangen. Manuell behandling i kasser kan bli
overflødig, og kunden kan selv ta varene gjennom et
utsjekkspunkt med betalingsterminal.
Når varene er vel hjemme kan RFID-brikker potensielt brukes
til å holde styr på hva man har. Intelligente kjøleskap kan
avlese holdbarhetsdatoen på alle varene og si fra når noe er
gått ut på dato. Og lurer man på hvor det er blitt av en
ting som er merket med RFID, kan man ta en bærbar RFID-leser
med seg rundt i huset inntil man ser at den savnede tingen
er nær nok til å kommunisere med leseren.
RFID-merkede klær kan også kodes med vaskeanvisninger, slik
at morgendagens vaskemaskiner automatisk kan velge riktig
vaskeprogram basert på hva man legger inn. Merking av
enkeltvarer i butikker forsinkes av at RFID-brikkene
fortsatt er litt for dyre til å merke annet enn kostbare
produkter og av at protestene fra bekymrede kunder og
interessegrupper har vært sterke i land som USA og Tyskland,
hvor utprøvingen har kommet lengst.
RFID-brikker i identifikasjonskort som pass er også noe som
forventes å bli mer vanlig. Slike kan for eksempel lagre
biometriske data om eieren og gjøre det svært vanskelig å
forfalske slike ID-kort. Dessuten kan slike kort forenkle og
tildels automatisere autentisering i enkelte tilfeller. For
eksempel kan man tenke seg aksesskontrollsystemer på
flyplasser hvor scanning av en passasjers iris kombineres
med automatisk avlesning av dennes RFID-baserte pass for å
kontrollere at en passasjer er den hun hevder å være.
Faktisk er det omtrent slik at kun fantasien setter grenser
for mulige anvendelsesområder for RFID. "Radiomerking" av
ting, dyr og mennesker for enkel identifikasjon kan finne en
rekke framtidige bruksområder som vil være svært nyttige.
Men de kan også være problematiske i forhold til menneskers
vern mot unødig identifikasjon. Derfor er det viktig at ikke
bare vår fantasi, men også personvernhensyn er med på å
bestemme grensene for anvendelser av RFID.
Personvernutfordringer
RFID utfordrer personvernet på en rekke områder. Her er noen
viktige eksempler på problemområder:
- RFID-brikker er små og lite synlige. Ofte vil de
være integrert i produktene slik at kunden ikke kan
finne dem eller ta dem bort fra varen etter at den er
kjøpt.
- RFID-brikker kan avleses på noe avstand, uten at
eieren av de merkede produktene merker noe til det.
Utenforstående kan slik spore hva folk kjøper gjennom å
stå strategisk plassert med en skjult RFID-leser.
- Hvis man betaler med kredittkort eller gjør bruk av
et bonuskort vil identiteten til kjøperen lett kunne
knyttes direkte til hva hun har kjøpt, noe som kan
muliggjøre sporing av en person gjennom sporing av de
RFID-merkede varer hun har kjøpt
- Bruk av unike ID-numre for hver enkelt enhet av et
produkt (slik at to identiske brusflasker har ulike
ID-numre) er i de fleste tilfeller unødig, men gjør det
mulig å spore enkeltprodukter også etter at de er kjøpt
og betalt.
- Implantering av RFID-brikker under huden på
mennesker åpner muligheten for sporing av den enkeltes
bevegelser.
De fleste problemene er knyttet til det faktum at
RFID-brikker i utgangspunktet forblir funksjonelle også
etter at kunden forlater butikken, og at det man kjøper på
ulike måter kan scannes av utenforstående. Når store
euro-sedler muligens blir RFID-merket fra 2005 kan kanskje
lommetyver finne ut hvor mye penger du har i lomma før de
avgjør om du er et passende offer. Selv om RFID-systemer
primært er utformet for avlesning kun på relativt nært hold,
er det mulig med spesielle antenner å lese RFID-brikker på
relativt lang avstand. Slik kan man tenke seg at
innbruddstyver kan scanne innholdet i et hus på avstand for
å vurdere hvilke verdier som befinner seg på innsiden.
Pass eller andre identifikasjonskort med RFID har også noen
alvorlige potensielle sideeffekter. Man kan tenke seg at det
blir svært enkelt å finne identiteten til de personer som er
på et bestemt sted med et slikt ID-kort i lomma. Et eksempel
som ofte nevnes er at myndighetene eller andre kan møte opp
på politiske protestmøter eller andre kontroversielle
samlinger og ubemerket samle inn data om alle de
tilstedeværende som har ID-kort på seg. Problemstillinger
knyttet til RFID i ID-bevis er svært aktuell ettersom pass
med biometriske data lagt på usikrede RFID-brikker
planlegges innført både i USA og i Europa. Nettopp det
faktum at det er valgt en usikret løsning gjør at mange
frykter at de nye passene skal kunne øke forekomsten av
identitetstyveri.
Et annet kontroversielt innsatsområde for RFID-brikker er
knyttet til implantering av slike brikker under huden på
mennesker. Det kan være flere grunner til å gjøre dette, men
en konsekvens er at personens bevegelser langt på vei vil
kunne spores ettersom nettet av RFID-lesere tetner til. Den
vanligste grunnen til implantering av RFID-brikker så langt
er at mennesker med spesielle medisinske tilstander er redde
for feilbehandling hvis de bringes bevisstløse til sykehus
og ikke kan fortelle om sin tilstand. Implanterte
RFID-brikker kan scannes ved ankomst til sykehus, slik at
behandlende personell kan finne den nødvendige informasjonen
for å gi pasienten riktig behandling. Et annet profilert
bruksområde er knyttet til adgangskontroll til sensitive
områder, da som et slags alternativ til biometri. Mexicos
generaladvokat og 160 medarbeidere på hans kontor fikk
høsten 2004 implantert RFID-brikker som ledd i
adgangssikring av de mest sensitive delene av deres
kontorer.
De problemene vi her har nevnt kan synes så store at det er
fristende å mene at hele RFID-konseptet bør forkastes i
forhold til bruk på sluttprodukter, så er ikke nødvendigvis
det noen hensiktsmessig konklusjon. Det er mulig å treffe
sikringstiltak som motvirker de problemene vi har nevnt. For
eksempel kan signalene fra en RFID-brikke sikres mot lesing
fra andre enn helt spesifikke lesere, eller signalene som
sendes kan krypteres slik at ikke hvem som helst skal kunne
lese innholdet. På den annen side er sikringstiltak aldri
ufeilbarlige, og ressurssterke kriminelle ligger gjerne i
forkant av sikringstiltakene. Dessuten er det grunn til å
tro at bruken av RFID i de fleste tilfeller vil basere seg
på billige og enkle, usikrede varianter.
Den sikreste måten å unngå personvernproblemer på er å kreve
at RFID-brikker på varer enten deaktiveres automatisk når
man forlater butikken, eller i det minste plasseres på en
avtakbar merkelapp slik at kunden selv kan fjerne den.
Problemet med dette er at man går glipp av de mulighetene
man ellers kunne ha til å dra nytte av merkingen i hjemmet,
for eksempel i forhold til varer i kjøleskapet eller
vaskeanvisninger for klær. Igjen har vi en situasjon hvor
hensyn til personvern og brukervennlighet må avveies.
For mer om personvernkonsekvenser knyttet til
RFID-teknologi, se uttalelsen fra EUs eget rådgivende organ
for personvernspørsmål, den såkalte Artikkel 29-gruppen.
|
|
|