|
|
Mekaniske regnemaskiner og
begynnelsen |
Hvordan
virker kulerammen? |
Abakusen (kulerammen)
- Basert på 10-tall
systemet
- Består av strenger som
representerer potenser av 10
- Kulene på disse strengene
representerer enhetene for hver tier-potens
- Eksempel:
Tallet 482 representeres med
2 kuler på nederste streng, 8 på den nest nederste og 4
på den over denne
Det står egentlig:
4* 100 + 8* 10 + 2*1 |
|
Blaise Pascals mekaniske addisjonsmaskin
(1642)
- Basert på roterende tallskiver
- Kunne bare utføre addisjon
og subtraksjon
|
|
|
1800-tallet |
 |
Jacquard-veven (1801 - den første
hullkortdrevne maskin)
- Veverens kunnskap var "programmert"
inn i veven
- Ved å produsere forskjellige kort
kunne man produsere forskjellige mønstre
- Den kunne "programmeres"
|
|
Charles Babbage's Difference Engine(1821)
- Maskin for å løse ligninger
- Kunnskapen om hvordan man løser
ligninger var innebygd i maskinen
- Dedisert maskin som bare kunne utføre
en type beregninger
- Ble aldri fullført av Babbage
|
|
|
Den første datamaskin |
|
Charles
Babbage (1791-1871)
|
Charles Babbage's Analytical Engine
- Bestod av flere enheter
- Input enhet som skulle motta hvilke operasjoner
som skulle utføres og i hvilken rekkefølge (ved
hjelp av hullkort)
- Sentralenhet som skulle utføre
beregningene
- Output enhet som skulle skrive ut resultatene
- Ble kun fullført i en liten modell
- Det var ikke mulig a konstruere en maskin
i full størrelse fordi teknologien ikke strakk til- man
ville miste for mye energi i alle de roterende tannhjulene.
|
Ada
Lovelace |
Lady Augusta Byron Ada, Countess Lovelace
- Samarbeidet med Babbage
- Verdens første "programmerer"
|
|
|
Folketelling og Informasjonseksplosjon |
 |
- 1880 - Folketelling i USA er langt etter
skjema fordi antall innbyggere øker for fort.
- Herman Hollerith finner opp en sorterings-
og tabelleringsmaskin basert på en kombinasjon av hullkortteknologi
og elektrisitet.
- Han oppretter firmaet "Tabulating
Machine Cornpany" som senere skifter navn til "International
Business Machines" - IBM
|
|
|
1900-tallet - før 2.
verdenskrig |
 |
Vannevar Bush's Differential Analyzer
- 1932, MIT, mekanisk maskin for a løse
differensialligninger
|
 |
John Atanasoff og Clifford Berry
- ABC (Atanasoff-Berry Computer) - verdens
første elektroniske digitale regnemaskin
- Maskin for a løse likningssett
med mange ukjente.
- 1937/42 - basert på elektrisitet
og radiorør.
|
 |
Konrad Zuse og Helmut Schreyer (ZI,
Z2, Z3 og Z4)
- Zuse framsatte følgende hypoteser:
- Dataprosessering starter med en "bit"
- "Computing" er forming av nye
data fra inputdata i henhold til et gitt sett regler
- Z1 ble utviklet i perioden 1936/8
- Z1 skulle være en generell maskin
som kunne løse mange forskjellige problemer i motsetning
til ABC)
- Elektromagnetisk binær datamaskin.
- Brukte elektriske signaler til a representere
informasjon.
- Maskinen skulle programmeres (slik som
Babbage's Analytical Engine)
- Z3 fullført i 1941 var verdens
første program-kontrollerte elektromekaniske (elektrisk
styrte releer) digitale datamaskin
- Z4 ble fullført i 1944 og flyttet
til Sveits der den var i drift fram til 1955
|
|
|
1900-tallet - 2. verdenskrig |
BUG
Grace Hopper
|
Howard
Aiken - Mark 1
- Prosjekt ved Harvard pa slutten av 1930-tallet
finansiert av IBM
- Brukte reléer (elektromekanisk)
- Kunne håndtere alle 4 regnearter
+ log og trigonometri.
- Kontrollert av en "pre-punched"
papirremse.
- Videreutviklet som et prosjekt av U.S.
Navy
- Førte til produktet IBM Automatic
Sequence Controlled Calculator (eller Harvard Mark 1)
- Verdens første programmerbare datamskin.
(eller var det Z3?)
|
|
|
Enigma
- Tysk maskin for å lage kodete militære
meldinger
|
Alan
Turings hjemmeside |
Colossus
- Engelsk maskin bygd over ideene matematikeren
Alan Turing (Turing-maskiner - tilstandsmaskiner) satte fram
i 1934
- I 1936-1938 samarbeidet han med John von
Neumann og avla sin dr. grad med Turing som veileder
- Kraftig elektronisk datamaskin som var
spesiallaget for å knekke koder.
- Utviklet i 1943 ved Bletchley Park.
|
|
|
1900-tallet - etter 2. verdenskrig |
|
|
Electronic Numerical Integrator and
Computer (ENIAC)
- John Mauchley, J. Presper Eckert
- Laget for å beregne prosjektilbaner
- Operasjonell ved krigens slutt (i drift
1946-1955)
- Basert på desimal notasjon (ikke
binær)
- Ikke generelt program, men kunne "instrueres"
til å gjøre ulike oppgaver
- John von Neumann:
- Et program er bare data, og kan lagres
i maskinens hukommelse sammen med data.
- En revolusjonerende ide som er grunnlaget
for alle moderne datamaskiner.
- EDVAC og UNIVAC, de første komersielle
datamaskiner
|
|
Nusse - Norsk Universiell Siffermaskin
- Norges første datamaskin
- Thomas Hysing ledet utviklingen
- Var i praktisk bruk fra 1953 -1963
- Bygd opp av elektronrør
- En universiell siffermaskin
- Planlagt av Sentralinstituttet for industriell
forskning (SI).
- Står i dag på Norsk Teknisk
Museum i Oslo.
|
|
|
Maskingenerasjoner |
 |
1. generasjon
- Basert på radiorør
- Fram til 1957
- Store, upraktiske maskiner
- Stort sett militær og akademisk
anvendelse
- Programmeres i maskinkode og assembler
|
|
2. generasjon
- Basert på transistorer
- 1957 - midt på 60-tallet
- Begynner a få kommersiell anvendelse¨
- Programmeringsspråk som FORTRAN
(FORmula TRANslator) og COBOL utvikles
|
 |
3. generasjon
- Midt på 1960-tallet til midt på
1970-tallet
- Integrerte kretser
- Programmeringsspråk som BASIC (Beginners
All-purpose Symbolic Instruction Code), Pascal og Algol (ALGOrithmic
Language)
|
 |
4. generasjon
- Microprosessorer (Intel 4004 1971).
- Programmeringsspråk som Simula (Universitetet
pål Blindern), SmallTalk (Alan Kay -Xerox PARC), Prolog,
LISP
- Alan Kay's Dynabook
|
|
|
Moderne milepæler |
 |
1964 -
Douglas Engelbart starter arbeidet med systemet "Augment"
og utvikler den første mus og den første tekstbehandler.
1967 -
Ted Nelson beskriver Xanadu og introduserer begrepet "Hypertext".
ca 1970
- Dennis Ritchie og Ken Thompson ved Bell Telephone Labs. utvikler
den første versjon av UNIX.
ca 1975
- IBM utvikler RISC begrepet.
1977 -
Apple Computer introduserer Apple 11 - den første kommersielt
tilgjengelige mikromaskin
1978 -
Den første regnearket - VisiCalc - utvikles av en økonomi-
og en informatikkstudent ved Harvard for Apple Il
1979 -Xerox
Star
1981 -
IBM lanserer "IBM PC" og Commadore introduserer Vic
20 (solgte 1 million eksemplarer)
1984 -
Apple Computer introduserer Macintosh
1986 -
Adobe Systems introduserer Postscript, og Apple Computer introduserer
den første Postscript Laserskriver. Dette fører
til utviklingen av Desktop publishing.
1987 -
Apple Computer introduserer HyperCard
HyperCard ble utviklet av Bill Atkinson
Et fullstendig nytt konsept for utviklingsverktøy
1987 -
Acorn introduserer Archimedes, den første PC med en RISC-prosessor.
1991 -
Apple Computer introduserer QuickTime - HyperMedia er plutselig
mulig.
Hovedpersonen bak QuickTime er Peter Hoddie |
 |
1992
- Tim Berners-Lee utvikler WWW på en NeXT maskin ved CERN
i Sveits
1993 -
Marc Andriessen ved NCSA utvikler den første Web-browser
- Mosaic i HyperCard
1994 -
Apple Computer introduserer den første PDA - Newton
2000 -
Pentium III processor - 1,13 GHz |
Viktige milepæler etter 2000? |
Grace Hopper
